Audun Engh (til v.) og Ulrik Hegnar utenfor Hjelms gate 2 og det røde trehuset som ble Gateavisas redaksjonslokaler. Foto: Arnsten Linstad
Utskjelt, elsket og hatet: Gateavisas glansår samlet i gigantbok. Inkludert grusomme fornærmelser og hensynsløs latterliggjøring
Nå er Norges første bok med krenkelsesvarsel utgitt. Selvsagt måtte det være boka om Gateavisa – utgitt i et praktverk der over 400 artikler fra 1970 til 1986 er samlet. Og enkelte vil bli både forvirret og krenket av boka.
AV ARNSTEN LINSTAD.
PUBLISERT Fredag 18. desember 2020 – 01:30
—-
— Gateavisa fylte 50 år i juni. Det ga oss inspirasjonen til å få samlet artikler og gitt dem ut i bokform, forteller Audun Engh.
Audun er Gateavisas legendariske skribent, med signaturen Josef S. Sammen med et annet sentralt redaksjonsmedlem fra epoken 1970 til 1986, Ulrik Hegnar, har han redigert og fått utgitt mastodontverket på over 530 sider i coffee table-format.
Fornærmelser og hensynsløs latterliggjøring
I forbindelse med utgivelsen av «Alt mulig fra Gateavisa 1970 – 1986» har Hegnar og Engh også laget en egen nettside kalt gateboka.no, der folk kan bestille gigantverket. Boka om Gateavisa er bokstavelig talt en av årets største utgivelser – verket er 37 centimeter høyt og 25 centimeter bredt.
På bokomslagets bakside er krenkelsesvarselet innrammet i svart på hvit bunn:
— Noen lesere vil bli forvirret og dypt krenket av innholdet i denne boka. Skribentene som bidro til Gateavis på 70- og 80-tallet hadde lite respekt for overfølsomme mennesker. De slo til med satire uten advarsel, grusomme fornærmelser og hensynsløs latterliggjøring.
Ingen partier slapp unna Gateavisas politiske satire. Og det ble ofte bråk og krav om sensur.Foto: Audun Engh / Ulrik Hegnar.
Men mer om rabalderet, fornærmelsene og krav om sensur senere. En dobbeltside fra en utgave er for øvrig det eneste som er sensurert vekk i storverket om Gateavisa. Vi kommer tilbake til den også.
— Mange av VårtOslo lesere kjenner ikke så godt til Gateavisa og redaksjonen i Hjelms gate. Hvorfor er det så viktig å få gitt ut boka om gullårene i Gateavisas historie?
— Jo, fordi vi representerte antiautoritære ideer. Da vi startet på 1970-tallet var veldig mye forbudt. Det var til og med forbudt å stå på rullebrett, eller skateboard. Gateavisa kjempet mot autoritære bestemmelser i samfunnet. Vi var i konflikt med partier både til høyre og venstre i politikken, sier Engh.
Sjeldne utgivelser gjenoppstår
Drøyt 50 år etter oppstarten av den motkulturelle og anarkistiske avisen selges fra tid til annen pene eksemplarer av Gateavisa fra 70-tallet for omlag 250 kroner i Oslos antikvariater. Det er en annen grunn til at Hegnar og Engh mente tiden var inne til å samle det meste av det beste mellom to permer, i et format som ikke er så langt unna originalutgavenes avisstørrelse.
VårtOslo møter redaktørene av boka, Audun Engh og Ulrik Hegnar, et kort steinkast fra den flotteste og dyreste handlegaten i sentrum vest, Bogstadveien. I den lille gatestubben Hjelms gate ligger fortsatt et forfallent rødt trehus i nummer 2. Her holdt Gateavisas redaksjon til mesteparten av perioden som er samlet i boka.
Skarp samfunnskritikk og bitende satire – latteren og de kjappe replikkene er aldri langt unna når advokaten Ulrik Hegnar (til v.) møter juristen og stedsaktivisten Audun Engh. Foto: Arnsten Linstad
— Ja, her holdt vi til i øverste etasje, sier Hegnar og peker opp mot vinduet.
— Enkelte av våre antiautoritære krav fra den gangen er jo blitt imøtekommet av politikere. Vi krevde legalisering av homofili. Det er innført. Vi krevde selvbestemt abort og legalisering av militærnekting. Vi ville legalisere cannabis og ha vekk filmsensuren. Og vi støttet samenes kamp for selvstyre. Mesteparten av dette er ikke lenger særlig kontroversielt, sier Audun Engh.
FN enig med Gateavisa etter 50 års hasj-strid
Punktet om cannabis var hyperkontroversielt gjennom hele Gateavisa-epoken omtalt i boka. Og er ikke legalisert når VårtOslo møter Hegnar og Engh i Hjelms gate i desember 2020. Men noen dager tidligere kom nyheten om at FN deklassifiserer cannabis og fjerner det fra listen over farlige, narkotiske stoffer.
— Ja, vi var jo kritiske til cannabisforbudet for 50 år siden. Nå er altså FN enig med Gateavisa, konkluderer Ulrik Hegnar og Audun Engh en grå og regnvåt desemberdag utenfor Hjelms gate 2.
Over 530 sider stappet med 400 artikler, bilder og kontroversiell «reklame» er boka om Gateavisas gyldne epoke fra 1970 til 1986 en av årets største utgivelser. Foto: Audun Engh / Ulrik Hegnar
Foruten juristene og samfunnsdebattantene Audun Engh og Ulrik Hegnar, inneholder listen over Gateavisens redaksjonsmedlemmer navn som har preget det norske samfunn i flere tiår siden tidsskriftets glansdager.
Finansmannen og redaktøren Christian Vennerød, antropologiprofessor Thomas Hylland Eriksen, Dagens Næringslivs kommentator Kjetil Wiedswang, lyriker og oversetter Lasse Tømte, og journalist, redaktør og forlegger Mari Toft aka Syphilia Morgenstierne og litteraturkritiker, forfatter og oversetter Jon Rognlien, litteraturviter og forfatter Inger Østenstad og MDG-veteran og lyriker Jan Bojer Vindheim er bare noen av redaksjonsmedlemmene.
Stjal søppel fra Gro og Kåre
Andre bidragsytere som bør nevnes er forfatteren Ingvar Ambjørnsen, tegneserieskaper og dramatiker Christopher Nielsen og forfatter og komiker Knut Nærum.
I toppårene fra midten av 1970-tallet til utpå neste tiår hadde Gateavisa opplag på 16.000 månedlig. En dobbeltside er som nevnt ikke med i boka. Den ble nappet ut for hånd kvelden og natta før Gateavisa skulle distribueres en gang på tidlig 1980-tallet. Det er en fotomontasje av en stortingsrepresentant med prostituerte i landets nasjonalforsamling. Og er altså fortsatt for drøy kost i 2020.
Men en utgave som skapte voldsomt rabalder og krav om sensur var da Gateavisa «stjal» husholdningsavfallet utenfor hjemmene til Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch i 1981.
Søppel-utgaven med Gro og Kåre i 1981 slo alle salgsrekorder. 20.000 eksemplarer endte opplaget på, og den dag i dag er utgivelsen nesten umulig å finne i antikvariater. Foto: Audun Engh / Ulrik Hegnar.
Mens nordmenn samlet seg rundt tv-apparatet og statsministerduellene på Norges eneste tv-kanal NRK, fant Gateavisas redaksjon ut at de skulle dekke valget på sin måte. Gro og Kåres søppel ble gjennomgått ned til minste detalj.
Utgaven med søppelgransking av landets to statsministerkandidater slo alle rekorder og solgte 20.000 eksemplarer.
Jens Bjørneboe ville være med
Den dag i dag skal det godt gjøres å lete opp et eksemplar av søppelutgaven med forsidetittelen: «Gateavisa fant Gro og Kåres søppel».
— Den er selvsagt med i boka. Riktignok er teksten rekonstruert litt, men vi kunne ikke gi ut boka uten bildene og artikkelen om Gro og Kåres søppel, sier Audun Engh.
— Mange ble advart mot å lese Gateavisa fordi den var anarkistisk. Det var en farlig avis. Hvorfor var det slik?
— Jo, Gateavisa var anarkistisk. Men ikke anarkistisk i betydningen folk som kastet bomber og var voldelige. Vi var anarkister i betydningen at vi var for mangfold, toleranse og ytringsfrihet. Vi sto for desentralisering av makt, forklarer Engh.
Gateavisa slo til høyre og venstre med sin politiske «reklame». Her er det SV som får gjennomgå i en utgivelse på 1970-tallet. Foto: Audun Engh / Ulrik Hegnar.
— Jeg kan trekke frem Jens Bjørneboe som en sentral person som støttet Gateavisa. Han sa til og med at han ville være med i redaksjonen. Bjørneboe uttalte noe som jeg oppfattet som selve budskapet for Gateavisa.
— At i samfunnet har du en akse som går fra venstre til høyre i politikken. Men du har en annen akse som går på kryss og tvers, og det er det antiautoritære og det autoritære. Innen alle politiske og religiøse bevegelser, og også innen næringslivet, så har du folk som er autoritære. De søker kun makt og vil knuse motstandere, sier Engh.
Egen nettside for boka
— Så har du de antiautoritære menneskene som er opptatt av åpenhet, inkludering og demokrati. Dette er relevant også i dagens samfunnsdebatt fordi nå har en rekke av disse autoritære holdningene kommet tilbake i form av krav om sensur og at folk mister jobbene sine hvis de mener noe som er galt, avslutter Engh.
Boka i coffee table-størrelse inneholder artikler av og om blant annet Jens Bjørneboe, Ingvar Ambjørnsen, Wenche Mühleisen, Tor Åge Bringsværd, Odd Nerdrum, Kjartan Slettemark, Christopher Nielsen, Jan Erik Vold, Arild Nyquist, Stig Sæterbakken, Johan Galtung, Kåre Willoch & Gro Harlem Brundtland.
Fra resten av verden nevnes blant andre Patti Smith, Frank Zappa, Captain Beefheart, William Burroughs, Wilhelm Reich, Stanislav Grof, John Lennon, Emma Goldman, Sex Pistols, Clash, Allen Ginsberg og Timothy Leary.