Klassekampen publiserte lørdag 23.1.21 en to siders artikkel om »

Alt mulig fra Gateavisa 1970-1986″.

Artikkelen er bak betalingsmur, men nedenfor kan man lese sitater fra artikkelen. Se også vedlagt bilde av oppslaget i papiravisen.

Jon Rognlien har skrevet artikkelen. Han var med i redaksjonen fra 1979 til 1983, og er nå skribent i Dagbladet.
Slik presenterer Klassekampen artikkelen om Gateboka:
– «Nylig ble boka «Alt mulig fra Gateavisa – 1970-1986» gitt ut. Redaktører for boka er Ulrik Hegnar og Anders Engh. Boka tar for seg mange av avisas hjertesaker, som anarkisme, ulovlige rusmidler, spiritualitet, husokkupasjoner, seksualitet og mye mer.
I perioden 1979–1983 var Jon Rognlien tilknyttet redaksjonen, og i denne teksten skriver han om miljøet, sakene og kampene avisa tok».
Jon Rognlien er åpenbart blitt inspirert av «Alt mulig fra Gateavisa 1970-1986» til å berette på en velinformert og fargerik måte hvordan livet var i Gateavisas redaksjon.
SITATER FRA JON ROGNLIENS TEKST:
– «Det er rart å bla seg gjennom de 536 sidene i den nye, kjempedigre boka om Gateavisa (GA). Den er et slags «best of»-portrett av den legendariske motkulturavisa. Her får vi både et historisk snitt gjennom livlige år i kjølvannet av 60-tallets ungdomsbevegelser og et blikk inn i en helt egen verden, mer avgrenset fra omgivelsene enn det meste man snakker om fra denne tida. «Avgrenset»? Nei, heller noe som var så annerledes, så framoverlent, så avantgarde at samtidens mainstream ikke klarte å forholde seg til det. Og ikke minst, så knyttet til dopkulturen at avisa vekket avsky over hele den politiske skalaen.
– Så spørs det da, om «alt mulig» er med i denne boka. Selvfølgelig er det ikke det, selv om det er hundrevis av sider faksimiler av artikler, et knippe nyskrevne tekster, alle forsidene og en hel haug plakater. Som tidligere redaksjonsmedlem blir jeg selvfølgelig sittende og undre meg over utvalgskriterier og hvordan prosessen har vært i praksis.
– Jeg kjenner godt de to som står bak boka, og jeg vet litt om hvilke begrensninger de har hatt rundt arbeidet. Men siden dette ikke er noen anmeldelse, skal jeg ikke her drøfte utvalget. Jeg skal heller dvele rundt de ulike kohortene som deltok i arbeidet med å lage avisa gjennom åra.
– Til tross for at jeg altså var med i prosjektet i mange år, er det mye som stiger fram fra glemselens tåke når jeg blar i den nye boka, som er redigert av to GA-veteraner, Audun Engh og Ulrik Hegnar. Den strekker seg fra etableringen i 1970 og fram til avisa gjennomgikk en metamorfose i 1987″.
Jon Rognlien beskriver også de ulike gruppene med aktivister som var med i redaksjonen. Her er enkelte av dem omtalt, med vekt på politisk teori, rusmidler, åndelighet og ironi:
– «TEORETIKERNE – Avisa fikk stadig tilsendt digre artikler som drøftet teorier og filosofier i den anarkistiske verden. Situasjonister og syndikalister ble sitert og analysert. Mulige organisasjonsformer for en anarkistisk bevegelse ble drøftet. Disse artiklene kunne handle om gøyale ting, men de var ikke selv særlig gøyale. I noen perioder ble det mye sånt stoff, i andre perioder klarte vi å holde dem unna ved hjelp av uformell maktutøvelse. Avisa ble ofte sett på som et organ for anarkister, men den var snarere et anarkistisk organ, i sin maktkritiske redaksjonsmetode. «Anti-autoritær» var nok et mer dekkende ord for avisas generelle holdning».
– «DOPEVANGELISTENE – Gateavisa var tett knyttet til den psykedeliske kulturen som vokste fram utover 60-tallet og som utfoldet seg over hele verden på 70-tallet og videre. Ungdommer hadde tilgang til nye, «bevissthetsutvidende» rusmidler, og musikkulturen var proppfull av referanser. LSD-tripper, cannabis, kaktus og våre hjemlige fleinsopper var ting man både tok og skrev om. Slett ikke alle med tilknytning til Gateavisa var selv aktive brukere av psykedelia. I den perioden jeg var med i redaksjonen, var alle de mest aktive, toneangivende redaksjonsmedlemmene svært nøkterne i sin rusbruk. Det ble ikke røyket hasj i redaksjonslokalene da.
– «ÅNDSFYRSTENE – Veien fra psykedeliske aha-opplevelser til åndelig «oppvåkning», var ikke lang. Utallige GA-artikler gjennom årene drøftet meditasjon, okkultisme, teosofi, metafysikk, religioner og sekter. Noen med undrende jubel, andre med bitende sarkasme. Flere sentrale skribenter skrev lange og gøyale artikler om alt tullballet den voksende New Age-trenden bød på. Svindel og vås ble avslørt i noen artikler, mens andre artikler – gjerne i samme utgave – bejublet de magiske kreftene som skjuler seg i stjerner, talismaner og besvergelser».
– «SATIRIKERNE – Med tegneserier, plakater, falske annonser og oppdiktede nyheter produserte Gateavisa en stor del av det som kom ut av satirisk stoff i Norge. Mest kjent er nok de falske valgplakatene som dels tok utgangspunkt i partienes egne slagord, dels hva vi mente var partienes egentlige vesen».

Vi anbefaler å lese hele artikkelen. Man kan tegne et gratis prøveabonnement på Klassekampen for tre uker, se https://ks.klassekampen.no/abonnement/gratis

For Ulrik Hegnar og Audun Engh som har redigert boka er det til stor glede å lese slike beretninger om minner og vurderinger som er utløst av boka.

LINK TIL ARTIKKELEN