50 år med Gateavisa – en undergrunnsavis fra nest beste vestkant

Omtale av Gateboka i «Kavringen», tidsskriftet til Frogner Historielag. Skrevet av Lasse Tømte.

– Lasse Tømte er aktiv i Frogner Historielag, og han har i februarnummeret av foreningens tiddskrift Kavringen skrevet en begeistret omtale av «Alt mulig fra Gateavisa 1970-1986». På 70-tallet var Lasse Tømte aktiv i det motkulturelle miljøet tilknyttet Hjelmsgate 3 og Gateavisa. Han spilte Geir i Wam & Vennerøds film «Lasse og Geir», og har markert seg som visesanger.

Her følger hele artikkelen:

I en sidegate til Bogstadveien ligger Hjelms gate, oppkalt etter regjeringsadvokat Johan Anton Hielm, som vi ikke har noen grunn til å minnes her. Midt i den gata – nærmere bestemt midt i høyre kjørefelt – står en trebygning fra 1860-tallet som i årenes løp og på mirakuløst vis har greid å overleve både rivningsforslag og forsøk på rasjonell gateregulering. I over 100 år drev J.P. Hallén & Søn et garveri der i huset, helt til kunstnergruppa Gras overtok det i1968. Senere samme år ble huset overtatt av et anarkistisk hippiekollektiv på Nesodden, som etablerte Arbeidskollektivet i Hjelms gate 3 som arbeidsplass, og pendlet fram og tilbake. Arbeidskollektivet ble utgangspunkt for en lang rekke motkulturelle og subversive initiativer av kortere eller lengre varighet. Et av dem var Oslo Gateavis, som utkom med første nummer i 1970. Femti år senere utkommer Gateavisa fortsatt jevnlig, og selv om glansdagene nok må sies å være tilbakelagt, er innholdet like rampete som før.

Nøyaktig hvor rampete kan man få syn for ved å bla i den kjempedigre jubileumsboka som nettopp er utkommet under tittelen «Alt mulig fra Gateavisa 1970-1986». I størrelse må dette være den mest gedigne boka som er utkommet i Norge på mange år: 536 sider i folioformat – hele 38 ganger 26 centimeter. Det blir totalt 2,9 kilo med stoff om – i alfabetisk rekkefølge – anarkisme, arbeidsskyhet, cannabis, direkte aksjoner, dop, fengselsliv, fleinsopp, galskap, garbagologi, graffiti, hippiebevegelsen, husokkupasjoner, kjønn, kokain, kollektiver, LSD, miljøpolitikk, motkultur, okkultisme, piratradio, politisk teori, punkrock, rock, rus, sex, sunne hus, vitenskap, økologi. Et cetera. I tillegg kommer tegneseriene om Feite Freddy og katta hans, og ikke minst en stor samling falske valgplakater for politiske partier og like falske annonser for ulike næringsdrivende. Legendarisk i så måte er den store, helsides annonsen for folkevognimportøren Harald A. Møller. Firmaet hadde rykket inn en liten annonse i Aftenposten med teksten «Volkswagen – med tradisjoner vi er stolte av». Gateavisredaksjonen monterte annonsen inn i et bilde fra åpningen av Wolkswagenwerk, der Adolf Hitler står på talerstolen foran et hav av staute nazisoldater og erklærer fabrikken for åpnet – «med tradisjoner vi er stolte av».

Det blir gjerne bråk av sånne ting.

Sparker og slår til høyre og venstre

Bråk har da også fulgt i Gateavisas fotefar gjennom hele den glansperioden bokutgivelsen dekker. Ikke minst avisas tilknytning til dopkulturen og kritikken av den rådende narkotikapolitikken førte til

bruduljer og avskyerklæringer fra både høyre- og venstresida. Begge disse sidene reagerte også sterkt på artiklene om «Sammenslutningen Av Bevisst Arbeidsskye Elementer – SABAE». Organisasjonen var et underbruk av Gateavisa, og oppsto da ML-bevegelsen på et tidspunkt skulle arrangere en demonstrasjon der arbeidsløshet var temaet. De ba anarkistene på Hjelmsgate om støtte, og anarkistene stilte villig opp – under parolene «Arbeidsløshet til alle».

Det blir gjerne bråk av sånne ting, også.

I det hele tatt er ironisering over den autoritære venstresida en del av selve DNA-et i Gateavisa, og det er ikke vanskelig å finne eminente eksempler på ironiske utfall mot ML-ere. Høydepunktet i så måte finner man i mainummeret 1977, der forsiden imiterte layouten til Klassekampen og var krydret med totalt idiotiske, meningsløse overskrifter og ingresser i klassisk ML-stil om undertrykte folk i «Nitritsia», så finurlig utformet at flere ML-ere gikk på limpinnen, til stor glede for gateavistene.

Et annet stunt, som vakte både harme og avsky, var lanseringen av «garbagologi» som politisk virkemiddel, eller hva man skal kalle det. En natt i august 1981, noen uker før stortingsvalget, dro fire redaksjonsmedlemmer på nattlig ekspedisjon hjem til statsminister Gro Harlem Brundtland og utfordreren hennes Kåre Willoch og beslagla søppelsekkene deres. Kort tid etter ble søppelsekkene åpnet og analysert av et tverrfaglig team. Formålet var å avdekke de to kandidatenes indre liv, slik at velgerne skulle få et bedre grunnlag til å avgi riktig stemme.

Gateavisas reportasje om stuntet vakte stor oppstandelse og fikk behørig omtale, ikke bare her til lands. Spesielt pornobildene i søppelsekken til familien Brundtland ble slått stort opp i den litt mer kulørte pressen i Danmark.

Fleinsopp-stuing

Mye annet kunne nevnes, blant annet oppskriften på tilberedelse av fleinsopp-stuing. Selve oppskriften var detaljert nok, men mengdeangivelsen var temmelig antydende. Så fortelles det da også en anekdote om en ung Gateavisa-leser som skulle prøve ut oppskriften. Han spiste litt, og satte seg ned for å kjenne etter om rusen begynte å melde seg. Det gjorde den ikke, og han spiste litt til. Midtveis i eksperimentet ringte det på dørklokka hans, og foreldrene kom på besøk. Dårlig timing, men gutten kunne ikke annet gjøre enn å slippe dem inn og servere te. Så ble de sittende der, da, og skravle og prate hele kvelden. Aldri noensinne hadde han opplevd at de hadde så mye på hjertet. Til slutt ble gutten trøtt og gikk og la seg. Morgenen etter sto det to urørte tekopper på salongbordet hans. Da han ringte foreldrene sine, viste det seg at de ikke hadde vært der.

Fleinsoppen hadde med andre ord virka.

Alle var redaktører

Hoveddelen av boka omfatter faksimileutgaver av samtlige utgivelser fra 1970 til 1986, samt utvalgte tegneserier. Her får man mulighet til å gjenoppleve tidsbilder fra 70- og 80-tallet fra den litt anarkistiske sidelinja, til fortsatt indignasjon og applaudering, avhengig av hvem som leser. Men vel så interessant som faksimilene er de innledende artiklene, forfattet av noen av Gateavisas ulike medarbeidere i disse åra, der de oppsummerer både sine erfaringer med og sine beveggrunner for å nedlegge gratisarbeid for noe så sært som en undergrunnsavis fra nest beste vestkant. I disse artiklene kan man lese seg til atskillig historiekunnskap om de ulike radikale grupperingene som hjemsøkte landet vårt på 1970- og -80-tallet, og om hvordan de preget tidsbildet. Erfaringene som ble gjort i en redaksjon der alle var redaktører, burde være tankevekkende for alle som mistrives i et stillingshierarki. Dessuten byr denne digre boka på mange ting å fordype seg i for folk med sans for lokalhistorie.

Mange folk som senere skulle markere seg som forfattere, poeter, journalister og tegneserieskapere debuterte i Gateavisa. I fleng kan vi nevne Lars Saabye Christensen, Ingvar Ambjørnsen, Anders Giæver, Christopher Nielsen, Knut Nærum. Også etablerte folk som Arild Nyquist og Tor Åge Bringsværd var i en periode faste bidragsytere. Bringsværd forlangte forresten honorar_ Et stykke bløtkake, servert på kafé, for hver artikkel han leverte.

For ordens skyld: Boka er samlet og redigert av Audun Engh og Ulrik Hegnar.